Første gang vi var der var både Helene og jeg spente på hvordan dette skulle gå. Med en leken og valpete Terho, 6-7 uker gamle staffevalper, en overbeskyttende staffemor og en vimsete staffe-halv søster. Litt krangling i starten ble det jo. Pixie ville jo passe på valpene sine, Terho syntes derimot valpene var forferdelig skummelt og skvatt ved flere anledninger når de nærmet seg hann. Og etter at mor hadde tatt en tur i fjellskråning gikk det overraskende greit. Hva Pixie mor gjør i skråning kan nok de fleste lure på, selv de som er der! Hun har nemlig et lite bilde i hodet sitt om at steiner, de er ONDE! Hun står på en fjellhylle, bjeffer, hyler og høres ut som om hun blir pint med de aller verste torturvåpnene, mens hun smådytter på steiner med labbene sine, og når først en av de faller, er alt forferdelig greit, helt til hun finner en ny, og vel, la oss si det enkelt, det er veldig mange av de steinene oppi den skråningen!!!
Terho ble plutselig en fungerende onkel. Til å aldri ha møtt så små valper før var han overraskende snill og tolmodig! De løpt etter han, lekte, beit og reiv i pelsen, prøvde å hoppe opp på han og det beste av alt var halen hans! For mor og halv-søster har jo bare sånn kjedelig tynn staffehale, så en rund og virkelig hårete enn var jo bare kjempestas og de bruke alle mulig midler for å få tak i den! De hoppe opp, prøvde å dytte på han, en sto foran og irriterte han så han skulle slippe den ned mens en annen sto bak i vente på nettopp dette!
Og ble han lei bare gikk han sin vei. Først avreise uka før de små ble han såpass irritert at han tok igjen når de prøvde seg, og det skjønner jeg godt, ikke bare bare å ha 3 små staffer som henger i halen din mens man går! De små staffisene kommer nok til å hoste opp hvite hårballer de neste dagene tenker jeg, for store deler av pelsen hans forsvant nok neddi magen dems!
Og jeg ble brukt som staffeseng! Alle de syv små bestemte seg for å ligge hos meg!
Alle bilder tatt av Helene Buseth Jelstad ©